Viltre vers om verden

Mange illustrerte dikt og diktsamlinger for barn har blitt klassikere. Så rart av Inger Hagerup (illustrert av Paul René Gauguin) og Andre Bjerkes Morovers (som i tidens løp har hatt mange ulike illustratører) er kjente bøker der illustrasjonene har bidratt til at rim og rytmer setter seg ekstra godt i minnet. Joakim Kjørsvik og Annette Saugestad Helland kommer denne våren med splitter ny illustrert diktning for barn i boken God morgen. Bare tiden vil vise om Kjørsvik og Helland har laget en ny diktklassiker for barn, men her er det mye bra.

Hyller de små tingene

Kjørsvik imponerte et helt kritikerkorps med sin haikudiktsamling År og dag i 2025. Når han nå har skrevet dikt for barn, er han formmessig ikke i haikulandskapet, men boken hyller de små tingene, naturen og den menneskelige eksistensen – sett fra et barns synsvinkel. Man kan fint betrakte boken som ett sammenhengende dikt. Versene vi kan lese på hvert enkelt oppslag boken igjennom, er nemlig bygd over samme form. Her er åpningsdiktet: «God morgen, pysjen med biler på. / God morgen, seng, hvor jeg nettopp lå. / God morgen, pute. / God morgen, finger, god morgen tå. / God morgen, måne, hvor er du nå? / er du i rute?» Og siden fortsetter teksten med «God morgen» til resten av verden.

I boken følger vi en liten gutt fra han våkner om morgenen til han går ut av huset på vei ut i dagen som venter, sammen med moren. Som i mange dikt for voksne, er det ingen egentlig handling i diktet/diktene. Det er rim, rytme, repetisjoner, stemning og intertekstualitet (det refereres til kjente barnesanger) som bærer versene. Men selv om formen er fast, springer flere av versene i mange retninger hva angår innhold. Åpningsverset er ett av de mer sammenhengende, men når vi kommer lenger ut i boken, er innholdet i noen enkeltvers mer sammensatt og variert. Det er ikke alltid åpenbart hva gutten sier god morgen til, og i hvilken kontekst. Derfor er det fint at Annette Saugestad Hellands illustrasjoner er med som fortolknings- og lesehjelp på veien. Illustrasjonene hennes har mange gode kvaliteter, og blant dem er at de spesifiserer og tydeliggjør der teksten blir for generell eller gåtefull.

Barnet og verden

Mens diktene hele tiden har et her og nå-perspektiv, bidrar illustrasjonene med en form for progresjon og fremdrift i boken. Det er illustrasjonene som forteller oss at det er en liten gutt med store, gule briller som sier «God morgen» til verden, og det er illustrasjonene som viser oss at han står opp, kler på seg, pusser tenner, snakker med foreldrene og til slutt går ut i byen sammen med moren. Det visuelle inntrykket av denne boken er fargesterkt og varmt, og illustrasjonene vekker nysgjerrighet med sine mange detaljer, flere av dem nesten skjult i bildene. Illustrasjonene forlater også iblant det realistiske, som når gutten pusser tenner og vi kan se at vannet i vasken blir til et stort, blått hav. Her forener Helland fortellingen om guttens morgenstell med oppslagets tekst «God morgen, havet, så dypt og blått / med skip på bunnen» på en svært elegant måte.

Forsiden er denne gangen også verdt en kommentar, siden den veksler mellom det abstrakte og det konkrete, men også fanger hele bokens handling i ett enkelt grep. Forsiden viser en stor sirkel som vi ved nærmere blikk kan tenke er jordkloden, altså verden. På sirkelen er bokens tittel, God morgen, skrevet med stor, solgul skrift, og o’ene er uthevet. Etter å ha lest boken, ser vi at de to o’ene er guttens gule briller, og dermed ser vi også at sirkelen ikke bare er en klode, men også guttens hode! Snedig! Gutten og verden er ett, og slik føler man det også når man leser boken og ser på illustrasjonene.

Ikke helt gjennomført

Om det skulle være noe å utsette på denne boken, må det være at den ikke har noen ordentlig avslutning. Det siste diktet avsluttes med «God morgen, alle som fins fra før / og som blir født.», og bildene viser blokker med mennesker i, en buss og gutten og moren som går ut av bildet. Siden boken ikke er så lang og teksten er så suggererende, blir jeg mer enn litt skuffet over at det bare stopper her. Jeg var så klar for at dette skulle fortsette. En vending i teksten, en avsluttende illustrasjon etter at teksten er slutt – her er det ulike grep som kunne bidratt til å skape en bedre avrunding.

Joakim Kjørsviks tekst er tross sin enkle struktur av en slik art at den vekker undring og nysgjerrighet. Illustrasjonene bidrar fint til dette med sin fabulerende og frie form. Boken kan fungere fint både til høytlesning og som lese selv-bok for en helt fersk leser. Her er det imidlertid flere ord og uttrykk som nok må forklares for de yngste, som f.eks. «tygger skrå», «fjott», «din tid er svunnen» og «sufflør». Men dikt skal jo utvide leserens språklige horisont, så dette er i grunn bare fint. Og de fantasifulle illustrasjonene kan bidra til at dette blir en morsom læringsprosess.