Spektakulære tankerekker

Hva har Ravel og Bolero å gjøre med Brynhild Grødeland Winthers utstilling? tenker du kanskje. Det korte svaret er at både Ravel og Grødeland Winther har styrket sin kreative muskel gjennom språklige utfordringer. Ravels sykdom, PPA, gjør at pasienten blant annet gradvis mister språket og evnen til å snakke. Forskning viser at en språklig nedbrytning som denne tilsynelatende frigjør hemninger på andre områder av hjernen, noe som gjør dem i stand til å øke sin funksjon, i dette tilfellet den høyre bakre hjernen, som hjerneforskere altså assosierer med kunstnerisk innsats og kreativitet!

Brynhild Grødeland Winther vier sin aspergerdiagnose mye oppmerksomhet i utstillingsteksten som følger hennes utstilling Kunne ikkje forstå deg flytande … på Hå gamle prestegård. Blant annet beskriver hun her nettopp sitt problematiske forhold til ord. For aspergere og andre på spekteret er det kanskje særlig språklige karakteristika som gjør seg gjeldende, som når et ord eller en setning med overført betydning oppfattes ganske bokstavelig. At Grødeland Winther i tillegg tenker i bilder og ikke i ord, gir utgangspunkt for en helt spektakulær formidling, som hun med sitt fabelaktige tegnetalent utnytter til fulle. For ligger ikke kunstens vesen nettopp her: å formidle i bilder der ord ikke strekker til?

Kunstnerens egen utstillingstekst er verdt et dypdykk, da den bidrar til å gi utstillingen et solid ankerfeste, men av plasshensyn må vi la den ligge her. Utstillingens tittel rører ved nettopp denne bokstaveligheten ved spekterdiagnoser, og det underfundige utsagnet Kunne ikkje forstå deg flytande … blir likevel klart i møte med de utstilte arbeidene.

Siden hulemalerienes tid har mennesker brukt bilder for å dele ideer og informasjon og for å behandle og gi mening bak verden rundt oss. Slik blir også tegning Grødeland Winthers foretrukne kommunikasjonsform.

Det gjennomgående temaet for utstillingen foregår nemlig under ei tenkt (hav)overflate og oppleves som avbildninger på hva som foregår i kunstnerhjernen. Et tilbakevendende motiv er fisk og havarerte industrifarkoster som ligger strandet og halvveis nedsenket i en myk, rosa, hjernelignende substans. Rettelse: fisk og båt fusjonert sammen, altså en fiskebåt. Tilsvarende får også fenomener som havhest og sjørøver en ny mening. Gjennom hele utstillingen omfavner kunstneren denne bokstavelige tilnærmingen til språket, alt mens tekst og strofer snirkler seg rundt i de tettpakkede bildene som underfundige, tankevekkende og humoristiske tankerekker.

Tankerekkene har Grødeland Winther illustrert i spektakulære scener på tettpakkede flater. Og hun tar mesterlig i bruk hele tegnekunstens spekter i prosessen. Vi finner fotorealistiske blyantgrå-tegnede hender og detaljerte gjengivelser av pelsdyr sammen med svart-hvite skisser av marine industrikonstruksjoner, duse pastellfargerike gullfisker med tomme øyehuler som svømmer sammen med karikerte barnetegninger, og vilkårlige, grove og hissige streker. Det hele balanserer hårfint mellom en realistisk gjengitt virkelighet og surrealistiske fantasifostre. Summen blir en bemerkelsesverdig forståelig avbildning på hvordan konkrete tanker og assosiasjoner kan fare av gårde og endre karakter ved hvert svømmetak, og fragmentariske glimt av nye, surrealistiske ideer flettes sømløst inn. Dypt inne i denne cerebrale tareskogen finner vi også den mørke psyken, groteske marulklignende dypvannsfisk som vaker i det ugjestmilde miljøet nede i dypet. I stummende mørke, ekstrem kulde, med begrenset tilgang på oksygen og under et enormt trykk kan den knapt gjøre mer enn å vente på at et uforvarende bytte skal lokkes inn i den ventende kjeften.

Når kunstneren midt i dette tilsynelatende kaoset plutselig stanser opp for å fordype seg i en nitid og tidkrevende fargelegging av tusenvis (?) av små fiskeskjell, resonnerer også dette i oss, og igjen bringes tankene inn på den før omtalte struktur og utholdenhet vi finner i Ravels taktfaste, nærmest hypnotiske rytme.

De største papirarbeidene er spikret fast til veggen med grov spiker. Med sine kaffeflekker, sår og utstrykninger understreker dette det intense og energiske arbeidet som ligger bak og i prosessen. Man må på ingen måte befinne seg på spekteret for å finne seg selv i Grødeland Winthers arbeider. Her er mye som resonnerer gjenkjennbart for de aller fleste. Mest av alt savner en å få lene seg tilbake i en myk stol og bare suge inn alle detaljer, tanker og følelser og absurditeter som Brynhild Grødeland Winther beskriver så intuitivt fattbart!