Tett på dyra

SAK
Publisert 22/11/18
| Skrevet av Sissel Lillebostad
| Originalt publisert i NUMER #112

– Jeg er ikke en sånn person som vil fylle huset med utstoppa fugler, men akkurat denne, ei kaie, en liten kråkefugl, fikk jeg fra en ganske ung taxidermist i London. Kaia blei påkjørt i et stort veikryss i fjor. Hun driver en form for etisk taxidermi, hun stopper ut kun dyr som dør i ulykker eller av naturlige årsaker.

Det er lett å se at dyr spiller ei stor rolle i dine tegninger.
– Ja, jeg er fra Fosnavåg. Heilt fram til jeg var 9 år, sprang jeg ganske fritt i området rundt huset, i skogen og nede ved sjøen, mye aleine. Jeg fiska etter flyndrer og skjell i en stor grunn lagune, undersøkte skogbunnen, plukka pinner og kongler. Katten vår tok livet av mange fugler. En gang tok den en vakker blå fugl, kanskje en blåmeis, den brukte jeg en hel dag på å studere, i skjul. Små dyr lever farlig. Små mus som går nesten i ett med bakken, blir lett tråkka på, en fot og så er det gjort. Av og til finner jeg noen slike døde dyr og fugler og dokumenterer dem.

The gifts of nature av Katrin Berge (Blyant). 18x24 cm.
The gifts of nature av Katrin Berge (Blyant). 18x24 cm.

«Det er plass til mye mer i samme motiv om menneskefigurene er like små som dyra, og det skaper i tillegg en usikkerhet i bildet.»

Katrin Berge

I tegningene dine er det ofte sammenstillinger mellom det realistiske og det fabulerende, med koblinger som antyder fortellinger uten at det er klart hva de handler om.
– Da jeg var lita, ville jeg bli arkeolog. Alt som er nede i jorda, virket utrolig spennende. Men både visuelt og tankemessig er jeg veldig inne i skogen for tida. Etter siste utstilling har jeg gått mer ned i dybden i denne tematikken. Nå ønsker jeg å arbeide mer med slike små scenarier fra naturen.

I flere av bildene dine ser det ut som om liv og død ligger i armene til hverandre og sover, med dyrekropper og skjelett i tett omfavnelse.
– Mye er inspirert av gamle eventyr og Elsa Beskow, jeg prøver å lage min egen vri på disse. Hvert bilde kan være ei fortelling i seg selv, det er rom for mange ulike tolkninger av sammenhengen mellom de forskjellige elementene. Jeg er veldig opptatt av en poetisk visualisering, men det kan være opp til betrakteren også. Hva gjør nøtteskrika med ei lita menneskehånd i nebbet? Hvor kommer den fra?

Du forskyver også størrelsesforholdene. For eksempel blir menneskene like små som dyrene, noe som fungerer helt annerledes og kanskje mindre truende enn om billen blei like stor som personen.
– Ja, det blir ofte litt som Nøtteliten i skogen. Det er plass til mye mer i samme motiv om menneskefigurene er like små som dyra, og det skaper i tillegg en usikkerhet i bildet.

Dessuten, mennesket kom jo en gang fra havet og var sannsynligvis bittesmå. NRK har et stort arkiv av naturprogrammer om økosystem og dyrearter som jeg sluker. Mye av dette er stoff jeg har visst lite om. Om noen av disse skapningene blei forstørra, ville de bli ganske bisarre. For eksempel fant jeg en vannskorpion som har et rør ut av rumpa som den puster gjennom. Den er faktisk utstyrt med egen dykkerdrakt.

Du har med andre ord en temmelig rik verden å ta av. Naturen framstår som en endeløs leverandør av motiver. Får du utnyttet dette potensialet i oppdragsillustrasjon?
– Det er litt vanskeligere. Jeg har blitt mer glad i å holde meg i denne særegne verdenen og tegnestilen. Oppdrag der jeg har frie tøyler, med mitt uttrykk, er de aller beste. Har nok kommet dit at jeg lurer på om jeg vil ofre meg for oppdrag – og takker dermed nei til dem jeg ikke tror at jeg vil hygge meg med.

Katrin Berge Forgjengeleg av Katrin Berge (Blyant). 21x28 cm.
Katrin Berge Forgjengeleg av Katrin Berge (Blyant). 21x28 cm.

Er det kommersielle aspektet ved illustrasjon vanskelig å kombinere med det du ønsker å jobbe med?
– Ja. Fikk nylig et spørsmål om å gjøre noe for Tine meierier, men den industrien ønsker jeg ikke å representere med mine bilder.

Tenker du på det som din etiske grense?
– Det er jo hyggelig å bli forespurt, men ja, det er ei grense for meg. Blei også spurt om å lage en illustrasjon for ei avis en gang, men blei helt utmatta av alle kravene. Satt igjen helt uten kunstnerisk frihet. Det var ikke det at det ble dårlige tegninger, men det er ikke noe jeg vil legge ut på nettsiden min. Det varmbare å gjøre det og ta imot pengene. Jeg vil heller jobbe med noen jeg deler verdigrunnlag med.

Hva ser du for deg at du jobber med som både gir inntekt, men samtidig gjør det mulig å bevare din egenart?
– Vanskelig å si. Jeg er blitt spurt om å tegne til ei barnebok, den ligger foreløpig på vent, men manuset er veldig fint, så det kan bli et bra prosjekt. Cover til vinyl og cd er også kjekt, invitasjoner om slike gir en betryggende følelse av at noen liker det jeg gjør. Ellers legger jeg jo ut på Instagram og fb, booster også innimellom, det virker ganske bra. I tillegg vil jeg bruke Squarespace når jeg får det i gang. Men Instagram er nok blitt det viktigste, det fungerer som en portfolio. Jeg måtte lære meg å bruke verktøyene litt smart, det vil si høg aktivitet, selv følge mange, og aktiv bruk av hashtags. Men jeg vil ikke bli en slave av Instagram, vil legge ut bare når det passer. Jeg er også veldig takknemlig for dem som følger meg der. Ellers underviser jeg, holder workshops i tegning.

Hva betyr disse publiseringskanalene for deg, får du større kontroll på det du viser? Hvor selektiv er du?
– Det er kanskje lettere å være kunstner i dag, lett å lage en konto og framstå som kunstner, enklere å nå ut til folk. Men jeg kan bli helt matt av og til, og jeg blir også jekka ned noen hakk av alle de bra tegnerne som publiserer på Instagram. Når jeg skal legge ut noe selv, må det derfor være noe jeg tror folk vil se. Men av og til, om jeg er i «flow» og storkoser meg med tegningen, hender det at jeg tar et prosessbilde og legger ut. Nå er det slik at den første utmattelsen av alt det fantastiske bra som publiseres etter hvert forvandles til inspirasjon og impulser til egne ting. Da klarer jeg å skyve den følelsen av utilstrekkelighet vekk, og konsentrere meg om min egen boble og være fornøyd med å bruke tid på det jeg gjør.

Lysninga i skogen av Katrin Berge (Blyant). 28x38 cm.
Lysninga i skogen av Katrin Berge (Blyant). 28x38 cm.

Er det stor forskjell på å være kunstner og illustratør?
– Dette har jeg tenkt ofte på, skal jeg presentere meg som illustratør eller som kunstner? Jeg har hatt ei identitetskrise rundt dette. Skal jeg kalle det jeg gjør illustrasjon? Men egentlig vet jeg svaret, det jeg gjør akkurat nå, er tegning. Jeg tegner ut fra mitt eget, har et sterkt behov for å jobbe med egne ideer. Jeg er blitt mindre mottakelig for å jobbe med oppdrag og er mye mer kresen. Men det er en glidende overgang. Jeg håper jo at jeg får illustrere den boka jeg snakket om og få tid til å utvikle tegningene i mitt tempo. Det er vanskelig å finne betalte oppdrag som kunstner.

Hvilke planer har du nå?
– Kunne godt ha gjort noe i bokformat igjen, og da noe som ikke er så strengt på tekst. Har en ide om ei mulig bok basert på noen av dyretegningene. Kjøpte meg nylig en trykkblyant på 0 ,2 mm, den bruker jeg nå på de små tegningene. Men vil fundere litt først, vil ikke lage meg et bestemt prosjekt enda. Jeg har fått et lite arbeidsstipend, og vil leve livet litt sakte.