Så rikt et indre og så dypt et hav

En solfylt dag i Bodø viser Galleri Bodøgaard frem sin usedvanlig vakre beliggenhet, med utsikt over Saltfjorden og Børvasstindan. Oppvokst i nærområdet har Ragna Misvær Grønstad tilbrakt mye tid ved havet og med å studere livet under vann. Som ung drømte hun om å bli marinbiolog og forske på spekkhoggere, og så lenge hun kan huske, har hun tegnet undervannsmotiv. Hun har snakket med havet, vinden og hvaler.

Fascinasjonen for havet har en tydelig gjenklang i kunsten hennes. I utstillingen Et indre sàiva tar hun utgangspunkt både i havet og i sin samiske arv. Sàiva er i den samiske mytologien en dobbeltbunnet innsjø og en portal til Sàivu, hvor noaidene (samiske sjamaner) får kunnskap fra forfedrene. Gjennom sàiva og noaidene kan man komme i kontakt med forfedre og tidligere levende for hjelp og veiledning.

Utstillingen viser arbeider fra de to større seriene I et sàiva og Saltvannsblomst, som består av henholdsvis penne- og tusjtegninger og tresnitt. På et bord ligger også et utvalg tidligere utgitte bøker av Misvær Grønstad.

Anslaget settes i første pennetegning, og I et sàiva #1 starter dypdykket inn i en mystisk undervannsverden. Med røtter, blader og tagger, med mørke hulrom, tynne streker og nitide detaljer brer sverten seg utover det hvite papiret. Ved siden av henger tresnittet Saltvannsblomst #10 Susan Sontag. Mot en sort bakgrunn ruver et hvitt tre med skarpe kvister mens et dyr (er det en fisk?) smyger seg gjennom vannet. Den store etsningen Hybrid på vandring er utstillingens umiddelbare blikkfang. Og i motsetning til tresnittenes og tegningenes tydelige streker stryker blekksprutens bløte kropp mykt og glidende over papiret mens detaljrikt sjøgress og små og store dyr står nede på bunnen.

Serien Saltvannsblomst viser store blomster og planter. Titlene viser til avdøde forfattere, filosofer, feminister og samfunnskritikere som Misvær Grønstad har invitert inn til samtaler i sitt imaginære undervannsrike. Samtalene visualiseres figurativt og abstrakt i bildene på veggen. I flere av de små bøkene gjengis de skriftlig. Her finnes samtaler blant annet med Susan Sontag, Simone de Beauvoir og Guy Debord. I brevform diskuterer Misvær Grønstad med Debord om hans kritiske analyse av det moderne samfunnet, teorien om dérive (byvandringer for å se hvordan bymiljøene påvirker sinnsstemninger) og psykogeografi.

Strek, energi og tilfeldigheter

I et sàivas mindre komposisjoner beveger seg rundt i billedrammen og fyller ulike felter og flater med planter og dyr, røtter, figurer og blader. Én har kun fylt en liten flate i et hjørne, andre brer seg utover og fyller hele papiret. Stilt opp ved siden av hverandre trekker strekene i forskjellige retninger med energi og spontanitet. Fra det skjøre og vare til full kraft, omveltning og mørke, som i penn og tusjtegningen I et sàiva #3. Verket Et indre sàiva, en pennetegning med tilhørende dikt, fyller hele billedrammen med planter, blomster, berg, himmel eller hav. Og jeg skjønner ikke lenger om jeg er over eller under overflaten.

Speilvending og dobbeltbunn

I en av bøkene får jeg et kjapt innblikk i kunstnerens tanker om den grafiske prosessen, hvordan den både ligner på og skiller seg markant fra den «ordinære» tegningen. Fordi trykkene speilvender tegningen, må hun i større grad teste, eksperimentere og skissere for å se hvordan motivet vil fungere som trykk.

Prosessen fremstilt i bilder kan sees i Saltvannsblomst #7 Rachel Carson, montert tett ved siden av matrisen til trykket. Fra rommet midt mellom de to dras strekene til hver sin side. Tilsynelatende like, med kun nyanseforskjeller i fargene hvor trykkets sterkere kontrast gir en skarpere og tydeligere versjon av verden. Og der i midten trekkes også assosiasjonen til to dobbeltbunner som møtes. Kan trykkplata og trykket som speiler hverandre, vise hvordan Sàiva speiler vår verden? Om det er kunstnerens intensjon, vites ikke, men for anmelderen faller alt på plass.

Misvær Grønstads utstilling består av flotte enkeltverk, men det er i den klare og poetiske helheten utstillingen virkelig bergtar. Et indre sàiva er nydelig sammensatt og inviterer inn i Misvær Grønstads verden. Variasjonene balanseres i kontraster mellom smått og stort, skjørt og kraftfullt, gjennom tegningenes dialog og de uendelige detaljene som gjør at det alltid dukker opp noe nytt. På rørende vis føres man inn i Misvær Grønstads fantasiverden og får ta del i de kloke samtalene hun fører.

Et utvalg av hennes saltvannsblomster seiler passende nok langs kysten på et av Hurtigrutens nye hybridskip, Roald Amundsen. Dessverre fikk jeg ikke gleden av å gå om bord på skipet med Misvær Grønstads tresnitt denne gang. Men der jeg på hjemveien gynger over den mørke Vestfjorden, behagelig tilbakelent i en lounge, med vidt utsyn over åpent hav og en bok i hendene, er det uunngåelig å ikke fantasere videre om hva og hvem som befinner seg der nede i dypet.