ET LØFT FOR TEGNINGEN OG TEGNEREN

– Tegning er en av de mest grunnleggende måtene vi kan ytre oss på. Det er like elementært som språk. Derfor er det et paradoks at det får mindre og mindre plass i undervisning og i samfunnet, sier Hilde Lunde.

Lunde er leder for Tegnerforbundet. Hun snakker engasjert om Tegneløftet, en satsing som skal fungere som en motvekt til den sviktende politiske prioriteringen av tegning i både undervisning, samfunn og innenfor det profesjonelle feltet.

– Vi lever i et samfunn som er mer visuelt enn noen gang, det visuelle er en stor del av politikken som føres, og fremstillingen av virkeligheten i media. På skjermene våre blir vi satt til å dekode visuell informasjon hele tiden. Likevel satser vi ikke nok på å bygge den kompetansen som vi trenger. Tegneløftet er et av våre bidrag til å rette søkelyset mot problematikken og å øke kompetansen og kunnskapen om tegning, forteller Lunde.

Tegneløftet handler om å styrke tegning på flere nivåer samtidig – i opplæringen, i samfunnet og i det profesjonelle feltet. Og Lunde er tydelig på at alt dette henger sammen.

Løfter tegningen sammen

Det er på ingen måte noe nytt at Tegnerforbundet, og deres medlemmer, kjemper for tegningens relevans og betydning i samfunnet. Når de i år fyller 110 år, markerer det også like mange år med kamp for tegningen og tegnernes posisjon. Likevel markerer Tegneløftet noe helt nytt. Det er det første kunstløftet med Sparebankstiftelsen DNB i ryggen som fokuserer på det visuelle feltet. Løftet har også som mål å arbeide med tegning på flere fronter.

Lunde presiserer at det er nettopp samarbeidet som gjør at Tegneløftet skal kunne løfte tegningens posisjon på flere ulike arenaer samtidig.

– Tegneløftet er et samarbeid mellom Tegnerforbundet, Sparebankstiftelsen DNB, Kunst i Skolen og Kunst og design i skolen. Vi er likeverdige partnere i samarbeidet og kommer inn med ulike kompetanser. Sammen har vi et mål om å styrke tegningens posisjon både i kunstfeltet, i opplæringen og i samfunnet generelt, sier Lunde.

Hun fremhever at Tegnerforbundets rolle alltid vil være å tale det profesjonelle tegnerfeltets sak.

– Skal man få til et reelt løft for tegning, er det helt nødvendig å ha med seg det profesjonelle feltet fra starten. Det er der den spesialiserte kompetansen finnes, og det er kunstnerne som bærer kunnskapen videre.

Samtidig er Lunde opptatt av at satsingen skal klare å favne bredt.

– Tegneløftet er et samarbeid mellom flere aktører, og nettopp det gjør det mulig å arbeide på flere nivåer samtidig. Vi må nå både barn og unge, utdanning, institusjoner og beslutningstakere. Skal vi få til en reell holdningsendring, må vi både styrke det profesjonelle feltet og samtidig jobbe bredt i samfunnet, sier Lunde.

Endring på strukturnivå

Når Tegneløftet lanseres i vår, er det med en ambisjon om å få til varige endringer for tegnefeltet på strukturnivå.

Satsingen skal romme konkrete aktiviteter knyttet til tegning og bidra til et mer langsiktig arbeid med holdninger, rammer og prioriteringer. Målet er at tegning får en tydeligere plass når beslutninger tas og ressurser fordeles.

– Mer tegning og mer ressurser til å gjennomføre aktiviteter som fremmer tegning, er alltid bra, men aktivitet alene løser ikke utfordringene vi ser tegningen har. Skal vi få til en reell endring, må vi også arbeide på systemnivå, både i utdanning, i institusjonene og i kulturpolitikken, presiserer Lunde.

– Mitt hovedmål her er å få til en politisk endring. Det er ofte stor enighet om at tegning er viktig, men det er ikke alltid ressursene følger med. Målet med Tegneløftet er å synliggjøre behovet for et mer langsiktig løft, slik at tegning får en sterkere plass både i utdanning, i kunstfeltet og i samfunnet, sier Lunde.

Hun håper å få til en varig endring, i tegningens favør. Ønsket er å bygge et solid reisverk for tegning som både utdanningsinstitusjoner og det profesjonelle feltet kan dra nytte av.

Blanke ark med fargestifter til

Når man snakker om et Tegneløft for fremtiden, er det ikke til å komme bort ifra at skole og utdanning er en viktig arena. For at den kommende generasjonen skal beholde tegnekompetansen, må tegningens posisjon i skolen styrkes:

– Tegnefagene er under stort press i skolen. Tegning har fått mindre plass i opplæringen, samtidig som læreplanen legger vekt på kreativitet og skapende arbeid. Jeg og arbeidsgruppen for Tegneløftet har vært opptatt av at Tegneløftet skal svare på det, sier Lunde.

Hun sidestiller tegningen med lesingen – og viser til at det ofte snakkes om en «lesekrise», men sjeldnere om den like reelle «tegnekrisen».

Lunde fremhever at behovet for tegnekompetanse øker, samtidig som opplæringen mange steder blir mindre omfattende.

– Vi har hatt mye fokus på språk og lesing, noe som er viktig, men vi må også ta det visuelle på alvor. Tegning utvikler observasjon, refleksjon og evnen til å forstå bilder, og det er ferdigheter vi trenger mer av, ikke mindre, sier Lunde.

Hun mener ikke at alle skal bli profesjonelle tegnere. Hun mener likevel at det å satse på tegning øver mange egenskaper som vi er avhengige av i samfunnet.

– Ja, tegning styrker absolutt kunnskaper som man kan ta med seg inn i andre fag og felt. Tegning styrker evnen til observasjon, konsentrasjon, motorikk og visuell forståelse. Det er kompetanser som er relevante i mange fag og yrker, men også viktige for å kunne delta aktivt i et samfunn der bilder spiller en stadig større rolle, sier Lunde.

Mye går tapt om vi låser oss i en tankegang der tegning kun er viktig for folk som driver med kunst, mener Lunde:

– Tegning er ikke bare en teknikk for å lage kunst. Å tegne er en grunnleggende måte å tenke, kommunisere og uttrykke seg på, og det tilhører hele samfunnet. Det er en veldig allmennmenneskelig måte å uttrykke seg på. Derfor er det en grunnstein som er viktig å ta vare på i skolen. Ikke bare for at folk skal lære seg å tegne, men for at de skal kunne mestre mer abstrakte egenskaper som er viktige for voksenlivet og samfunnslivet. Det handler om kritisk forståelse og om å kunne delta i en offentlighet som i stor grad er visuell. Det har vært, og kommer til å bli, svært viktig for oss i det videre arbeidet med Tegneløftet. Det handler om å få til endringer på samfunnsnivå, sier Lunde.

Min tegning er fri

Tegningen er ikke bare en inngang til nyttige egenskaper, men er også en uttrykksform som må vernes om i ytringsfrihetens ånd. I en verden der det er vanskelig for mange å uttrykke meninger, og i en verden der informasjon og uttrykk ikke er begrenset av språk og landegrenser, er det viktig å sørge for at det finnes kunnskap og visuell kompetanse.

– Vi ser at tegnere historisk har stått i front i kampen for ytringsfrihet. Satiretegnere og avistegnere er ofte helt fremme i frontlinjen av debatten – og er aktører som blir utsatt for knebling og sensur. Tegnefeltet rommer mye, men tegningen som satire og politisk ytring viser tydelig at uttrykksformen kommenterer og stiller kritiske spørsmål, sier Lunde.

At tegning også er en unik ytringsform, er enda en av grunnene til at det er viktig at Tegneløftet arbeider for å beholde et godt fagmiljø rundt tegnerne, og bidrar til å styrke ytringsrommet.

– Tegneløftet skal legge til rette for mer tegnearbeid og flere praksisarenaer, men også for fordypning, kompetanseutvikling og samarbeid. Skal vi få til en varig endring, må vi både styrke arbeidsvilkårene for kunstnerne og samtidig arbeide bredt mot utdanning, institusjoner og offentlighet, påpeker Lunde.

– Og bruk av kunstig intelligens gjør ikke akkurat tegnernes posisjon mindre utsatt?

– Bruk av kunstig intelligens gjør tegningen som uttrykksform mer utsatt, men det fører også til at visuell kompetanse og tegneforståelse blir enda viktigere i samfunnet vårt. Vi har en situasjon der generativ intelligens sluker bilder og tegninger uten at opphavspersonen gir samtykke. Når åndsverk brukes til å mate teknologien, er opphavsretten under press. Hvis vi ikke er bevisste på verdien av det menneskeskapte, og på rettighetene som ligger i kunstnerisk arbeid, risikerer vi å svekke en viktig del av grunnlaget for ytring, forståelse og deltakelse i samfunnet, sier Lunde.

Ikke en døgnflue

Tegneløftet er ambisiøst og skal virke i ulike sektorer. Tegneløftet er et prosjekt som skal pågå i flere år, med ulike virkemidler for å styrke feltet. Løftet vil både øke kunnskapen og ferdighetene innen tegning og samtidig vekke nysgjerrighet for mediet både som kunstnerisk uttrykk og som et verktøy for læring.

– For meg handler Tegneløftet om noe helt grunnleggende. Tegning er en av de mest grunnleggende måtene vi mennesker forstår og uttrykker oss på – på linje med språket. Det er en måte å tenke, utforske og bearbeide verden på. Jeg har vært opptatt av at vi trenger et løft som ikke bare handler om aktivitet, men om kvalitet, kunnskap og langsiktige strukturer, sier Lunde.

En arbeidsgruppe og et faglig råd er allerede på plass. Arbeidsgruppen består, i tillegg til Lunde selv, av Birthe Mørreaunet Selvaag (rådgiver, Sparebankstiftelsen DNB), Anne Elisabeth Sæter (daglig leder, Kunst i Skolen) og Christina Stubberud (Kunst og design i skolen).

Det faglige rådet skal komme med innspill til hvilke fokusområder som bør prioriteres, forteller Lunde.

Det faglige rådet for satsingen i 2026 vil bestå av Kjersti Synneva Moen (utøver/tegner), Tanja Thorjussen (Tegnerforbundet), Nora Krogh (Kulturtanken), Andreas Berg (KHiO) og Rikke Lundgreen (Nasjonalmuseet).

Sparebankstiftelsen kommer til å åpne opp en søknadsportal der det er mulig å søke midler til tegneutviklende aktiviteter. I tillegg til det aktivitetsbaserte vil det finnes en plan for å arbeide med rammevilkår for tegning og holdningsarbeid, både spesifikt opp mot politikere og mer generelt i samfunnslivet. Lunde fremhever at samarbeidet mellom de tre ulike aktørene muliggjør at man kan arbeide på flere fronter samtidig.

Tegneløftet lanseres offisielt den 6. mai, på Sentralen i Oslo. Alle med interesse for å formidle tegning er velkommen til å få med seg et program som blant annet inneholder foredrag om tegning og hjerneforskning, tegning og det digitale skiftet og tegningens plass i samfunnet.

Lunde gleder seg til lanseringen og ikke minst til det videre arbeidet med å virkelig sette fokus på tegningens posisjon.

– Vi har ikke alle svarene enda, og målet er heller ikke at vi skal komme med en fasit på hvordan dette skal gjennomføres. Vi har noen mål, og vi vil jobbe for tegningens posisjon i skole, i det profesjonelle feltet og i samfunnet helt til politikerne tar inn over seg viktigheten av å styrke tegningens posisjon, avslutter Lunde.