Med ett øye mot verden

Thore Hansen er en svært produktiv forfatter, illustratør og tegneserieskaper som har gitt ut noen titalls egne bøker. Blant Hansens mange fantasifulle bokutgivelser kan de fleste trygt plasseres i fantasy-sjangeren, og mange av bøkene refererer også indirekte til hverandre på ulike måter. Den lille kyklopen, som kom ut høsten 2020, passer godt inn i dette nærmest grenseløse universet, men fortellingen har også en del trekk som gjør den mer til en klassisk fortelling enn til en som åpner nye dører.

I Den lille kyklopen treffer vi Kyklopa, som altså er en kyklop. Kyklopene er en type kjemper fra den greske mytologien som bare har ett øye, og det er ikke første gang de dukker opp i en Thore Hansen-bok. Den enøyde Kyklopa bor på ryggen til en stor hval sammen med mammaen og pappaen sin. Om kvelden leser de eventyr for Kyklopa om menneskene som har to øyne og bor i en annen verden. Kyklopa tenker mye på mennesker og lurer på om de er like snille i virkeligheten som i eventyrene. Heldigvis har hun hvalen, som tar henne med ut på en reise for å treffe menneskene. Men er de nå egentlig slik som i eventyrene?

Den lille kyklopen er en fantasi over hva som ville skjedd om en figur fra mytologien og fortellingene hadde kommet hit til jorden og sett oss mennesker. Jeg får assosiasjoner til Strindbergs Ett drömspel, der guden Indra må leve sitt liv blant oss vanlige dødelige. Men denne nye boken er også en omvendt parallell til Hansens bok fra 2018, Neshornets hemmelighet, der menneskebarnet Emilie får reise til et fantasirike. Jeg savner imidlertid noen overraskende momenter, en vri på den kjente strukturen. Ideen om kalde og fantasiløse voksne, sterkt forurensede og røykfylte byer og mennesker som ikke liker det som er annerledes, er realistisk nok, men jeg synes jeg har hørt historien så mange ganger før. Forholdet mellom kyklopenes og menneskenes verden fremstilles dessuten såpass svart-hvitt at det kan oppfattes som litt moraliserende.

Illustrasjonene er først og fremst dekorative og presenterende. De skaper stemning og følelse til fortellingen og gir noen fine mønster- og fargeopplevelser fremfor ha en bærende fortellende funksjon. Det er lite i bildene vi ikke allerede kan lese om i teksten. Noen organisk helhet mellom tekst og bilde vil jeg ikke kalle dette sånn rent umiddelbart, da bildene som oftest er segregerte fra teksten, innrammet enten i et kvadrat, en sirkel eller en trekant. (Dette er for øvrig også en illustrasjonsmessig parallell til Neshornets hemmelighet.) Men opplevelsen av farger, mønstre og bevegelser i bildene skaper en fin dynamikk i leseopplevelsen. Boken er dessuten ganske stor, så på de sidene som dekkes utelukkende av illustrasjoner, får man en ganske heftig, fargesterk opplevelse. Fargene er dessuten klare, skarpe og livsbejaende, og det er mye god energi her, til tross for fortellingens noe misantropiske innhold. Og Thore Hansen har tegnet frem en eventyrlig visuell verden som kyklopene lever i, ved hjelp av håndtegning på papir med tusj og akvarellfarger.

Mens enkelte illustratører skaper rom og bevegelse i illustrasjonene sine ved hjelp av farger eller bruk av lys og skygger, gjør Thore Hansen det ofte ved hjelp av mønstre. Alle elementer, det være seg husvegger, klær, dyr eller bakgrunner, har mønstrete flater av små, små ruter og små, små sirkler eller en klassisk bruk av pointillisme. De mønstrete flatene, både i farger og i svart-hvitt, er dessuten velkjente for dem som kjenner Thore Hansens illustrasjoner til Tor Åge Bringsværds bøker om Ruffen. Sjelden har vel en illustrert figur blitt mer ikonisk i den norske barnelitteraturen. Og nettopp Thore Hansens karakteristiske, snirklete pennestreker som skaper Ruffens mønstrete overflate, er vel noe av det som har gjort sjøormen så minneverdig.

Jeg vet ikke helt hvor ofte foreldre i dag forteller barna sine historier som har et mytologisk innhold. Men med tanke på hvor hardt fantasy-bølgen traff oss på starten av 2000-tallet, tenker jeg at de mer rene mytologiske fortellingene også skulle kunne nå ut til ganske mange. Thore Hansens nye bok åpner i alle fall en helt ny og samtidig eldgammel verden for de minste leserne. Og kanskje blir de så nysgjerrige på denne verdenen at de får lyst til å lære mer om gamle guder og helter.