Sinnemestring for vikinger
Berserk
Tittel: Berserk
Tegning: Øystein Runde
Tekst: Øystein Runde
År: 2018
Forlag: Gyldendal
Form: Tegneserie
Format: Bok med harde permer
Sider: 126
ISBN: 978-82-05508-47-7
Rund i streken og røff i tonen, Øystein Rundes nye tegneserieroman Berserk er langt fra historisk realisme. Serien gjør vikingtiden levende og interessant, med grafisk rene tegninger som til dels abstraherer voldsutskeielsene.
«Berserksinnet er ikkje frå mennesket. Det er ei av Odin sine gåver», sier en av personene i Øysteins Rundes nye tegneserieroman fra vikingtiden, Berserk. Boken er oppfølgeren til Soga om Olav Sleggja fra 2009.
Runde fastslår på seriens første side med store bokstaver at det er høsten år 1000. Olav Tryggvason er drept i slaget ved Svolder, og Sleggja driver i land hardt skadet i Skåne. Sleggja har et magesår på vikingvis, der tarmene henger ut av kroppen. Etter et langt sykeleie med feberdrømmer og kvinnelig pleie kvikner han til og deltar i et dristig angrep mot regionens mektigste mann.
«Boken sjangler mellom drama og humor, uten at det i dette tilfellet er negativt.»
Biografi
Øystein Runde (f. 1979) er tegneserieskaper, illustratør og skribent. Berserk er oppfølgeren til albumet Soga om Olav Sleggja fra 2009. Runde har en omfattende produksjon av tegneserier, både som tegner og forfatter – og ofte begge deler. Med Bjartmann skapte han en av svært få norske superheltserier. I 2006 utga han den surrealistiske tegneserieboken Margarin, skrevet sammen med Kristopher Schau. Eventyrlig vri på norsk historie og litteratur i De fire store (tegnet av Geir Moen) og Futen (tegnet av Knut André Solberg) har gitt ham Kulturdepartementets tegneseriepris to ganger, i 2007 og 2015. Sammen med Ida Neverdahl har han utgitt to reiseskildringer fra Russland og en fra USA. Stamceller fra 2017 er en humoristisk faktabok om «kroppens superhelter».
Røff og burlesk
Det er nærliggende å sammenligne Berserk med sagalitteraturen, og tegneserien er handlingsmettet, voldsom og direkte i tonen. Mye er overdrevet, både i personskildring og hendelser – ikke minst når hovedpersonen kløyver motstanderne i to. Samtidig er det konflikter som er mer virkelighetsnære og oppriktige, som flere anspente far–sønn-forhold. Boken sjangler mellom drama og humor, uten at det i dette tilfellet er negativt. Berserk er en røff og burlesk tegneserie som gjør vikingtiden levende og interessant, selv om serien er langt fra historisk realisme.
Øystein Runde har skrevet eller tegnet flere tegneserier sammen med andre, og er som regel en bedre manusforfatter enn tegner. I likhet med Soga om Olav Sleggja har han både tegnet og skrevet Berserk selv. Tegningene er fortsatt i sort-hvitt, og streken er mer helhetlig og gjennomarbeidet enn i det første bindet. Runde tegner figurene med tydelige konturer og ikke mange detaljer. Miljøtegningen er også lite utbrodert, i stedet er det store hvite eller sorte flater. Dette gir en grafisk renhet og abstraherer til dels voldsutskeielsene. Uttrykket minner om den argentinske voldsstilisten Eduardo Risso, kjent for serier som 100 Bullets og Chicanos, med en ren, rund strek og kontrastrike flater. Det er ikke noe dårlig forbilde, og en stil som passer til det karikerte, hardkokte universet.
«Runde tegner figurene med tydelige konturer og ikke mange detaljer.»
Barn og berserk
Berserk er utgitt som en ungdomsbok, og leseren bør nok være over femten for å ha fullt utbytte av tegneserien. Noe av det mest interessante ved serien er hvordan Runde gjennom dialogen og detaljer i historien beskriver sosiale roller, maktpolitikk og økonomiske prinsipper i vikingsamfunnet. Norrøn mytologi er også godt innarbeidet, både gjennom lagnadstroen som en ramme for personene og i foredragsaktige sidespor.
«Det skjebnestyrte verdensbildet understrekes av bokens dramaturgi.»
Flere steder viser personene til Odins vilje når det skjer noe, eller de påkaller gudenes hjelp med blot. Det skjebnestyrte verdensbildet understrekes av bokens dramaturgi. Omtrent midtveis hopper handlingen tjue år tilbake i tid, til Sleggjas barndom. Her møter vi også Tjalve Bårdsson, som taper for Sleggja i nevekamp. Da kjefter faren på Tjalve, fordi sønnen ikke er noe til slåsskjempe, og fastslår at han aldri kan bli en berserk fordi han ikke har raseriet i seg. I år 1000 ser vi at Tjalve ble dypt preget av avvisningen, og at han har utfordret farens spådom. Sleggja basker også med sin skjebnebestemte rolle, og tøyler berserksinnet.
På skuldrene bærer Olav Sleggja en baby. Det er en opplagt referanse til den japanske samuraiklassikeren Lone Wolf and Cub, som har satt avtrykk i Rundes kampscener, men det uttrykker også krysningen av det barnslige og hardbarkede som utgjør Sleggjas snedige univers.