Underfundig om tiden det tar å komme i gang

ANMELDELSE
Publisert 30/04/19
| Skrevet av Mona Dorothea Gjessing

On the Way to Work

Omtale: On the Way to Work

Tittel: On the Way to Work
Kunstner: Kim Hiorthøy
Form:
Maleri, skulptur
Visningssted: STANDARD (OSLO)
Tidsrom: 22. 02–30. 03.2019

En av Norges aller største illustratører og tegnere, Kim Hiorthøy, dokumenterer i utstillingen On the Way to Work sitt eget, kanskje noe tvangsmessige, forsøk på å produsere en ren maleriutstilling.

En gang jeg måtte ringe til en oppdragsgiver for å si at jeg, etter noen spede forsøk, hadde gitt opp å ferdigstille en tekst, ble jeg først møtt av barmhjertighet, men måtte snart finne meg i en moraliserende, kvartmunter utformet leksjon om fenomenet prokrastinering: kronisk utsettelsesadferd. De fleste folk med såkalt frie yrker har kjent fenomenet på kroppen. Professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Frode Svartdal, skriver nyanserikt om nevnte menneskelige skavank i Store norske leksikon på nett: «Prokrastinering knyttes til ulike årsaksfaktorer, både relatert til oppgaven som skal utføres, og til kjennetegn ved personen. For eksempel er det lett å utsette oppgaver som har lang frist og som det ikke er artig å jobbe med. Av personrelaterte faktorer er impulsivitet og lav selvkontroll av betydning.» Det kan fremstå som et paradoks å trekke inn definisjoner av denne type problematferd i en tekst om den høyst vellykkede og særdeles produktive multikunstneren Kim Hiorthøys utstilling On the Way to Work. Men, slik Hiorthøy også demonstrerte i sin rene akvarellutstilling i STANDARD (OSLO) «Take It From the Field» i 2016, så er han intet mindre enn briljant til å visualisere avmakt, resignasjon, frustrasjon, tvil og følelsen av å ha manglende oversikt.

«De ligger i beredskap både foran lerretet og ved siden av arkene, som påminnelser om at det finnes veier ut av «malerihelvetet».»

*On The Way To Work"* (2019), en utstilling av Kim Hiorthøy på STANDARD (OSLO). Foto: Vegard Kleven
On The Way To Work" (2019), en utstilling av Kim Hiorthøy på STANDARD (OSLO). Foto: Vegard Kleven

I On the Way to Work tematiserer Hiorthøy på lekent vis at det noen ganger, av forskjellige grunner, tar smertefullt lang tid før man kommer i gang med en selvpålagt oppgave. Verst er det når alt ligger til rette for en god arbeidsøkt og det ikke er noen eller noe å skylde på for at man bare ikke klarer å begynne. Eller at man begynner og begynner igjen, men ikke klarer å fortsette, ei heller fullføre. Erfaringen inngir en følelse av en legemlig kraftløshet, og det er nettopp en variant av denne opplevelsen av midlertidig lammelse Hiorthøy gjennom estetiske bearbeidelser ser ut til å trekke veksler på i sin 7. separatutstilling.

*Show-In-Show* (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven
Show-In-Show (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven

«Det er lett å anta at det har forekommet mye nervøs slurping rundt tømmingen av disse koppene mens motoren har gått på tomgang i atelieret, ...»

*Too Old Too Fast* (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven
Too Old Too Fast (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven

Utstillingen rommer syv akrylmalerier i brukne farger i identisk størrelse og et knapt synlig, justerbart, lite, skulpturelt objekt formet i modelleringsleire plassert i en krok. Alle har titler og utførelser som vitner om at det kanskje har vært lettere for Hiorthøy å si at han skulle produsere en fullverdig maleriutstilling, enn faktisk å gjøre det: «Too Old Too Fast», «Too Slow to Disco», «Too Much Too Soon», «On the Way to Work» og «It’s Not Funny I Don’t Know Why I’m Laughing».

Det førstnevnte bildet viser et tomt, skråstilt lerret sentralt plassert i bildeflaten med en mengde tomme, buklete, gråhvite og gule plastkopper, noen stående, noen liggende, i forgrunnen av bildet. Underlaget lerretet i bildet hviler på, er brunrødt, og veggene er holdt i gråtoner. Det er lett å anta at det har forekommet mye nervøs slurping rundt tømmingen av disse koppene mens motoren har gått på tomgang i atelieret, for å uttrykke det litt miljø-uriktig. I «It’s Not Funny, I Don’t Know Why I’m Laughing» ligger en rekke tommeltotter (er det kanskje ti?) rundt en lang, negleløs langfinger i en krok av gallerirommet. I maleriet «Passive Administration» ligger ark som kunne ha vært brukt til skisser, slengt tilsynelatende uvørent rundt om på et bord med tynne, svarte bein, og i både «Too Slow to Disco» og i «Show-in-Show» figurerer arbeidsredskaper Hiorthøy behersker til fulle: blyanter. De ligger i beredskap både foran lerretet og ved siden av arkene, som påminnelser om at det finnes veier ut av «malerihelvetet». Hiorthøy er for øvrig ikke den første kunstneren som ser ut til å føle seg tynget av den århundrelange maleritradisjonen, diskusjonene rundt maleriets legitimitet og samtidsscenens forventninger om at malere til enhver tid skal stå i en dialog med et nettverk av andre malerier og verden rundt seg. I våre dager, når mediehierarkiet i prinsippet er oppløst, er det imidlertid liten grunn til at det å male skulle oppleves som mer tyngende enn det å produsere kunst av annen art. Likevel er virkeligheten en annen, slik Hiorthøy demonstrerer gjennom den aktuelle utstillingen.

Too Much Too Soon (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven
Too Slow to Disco (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven
Passive Administration (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven
Committing to Skill (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven
Will You Know It When You See It (2019) av Kim Hiorthøy. Akryl på lerret. Foto: Vegard Kleven
It's Not Funny I Don't Know Why I'm Laughing (2019) av Kim Hiorthøy. Super sculpy. Foto: Vegard Kleven

Det er ikke urimelig å lese nevnte motiver og titler som ærlige, muntre og overskuddspregete betraktninger rundt egen følelse av tilkortkommenhet og en oppriktig tvil på valg av aktuelt medium. Med en viss undring lar det seg gjøre å konstatere at Kim Hiorthøys On the Way to Work er et vellykket og stødig uttrykk for en ikke 100 % lystbetont arbeidsprosess.